Intervjuer  

Intervju i Kunst for Alle nr. 1/2003

Kurs og bøker av og med Inger Landsem
Øvelse gjør mester
Skrevet av: Av Toril Kojan
Publisert: 09.02.2003

Det er en myte at barn ikke skal lære å tegne. Det er jo det de vil! Mestring inspirerer til videre utvikling og fremmer fantasien.

Dette sier Inger Landsem, 52, tegner og forfatter. Hun har tegnet med barn i en årrekke og opplever at de selv ønsker å utvikle sine tegneferdigheter. Det er nemlig ikke slik at de mister den kreative evnen eller gnisten når de opplever at de får til noe de har strevd med. Snarere tvert i mot. Inger sier det slik: «Den som kan tegne ei virkelig ku, har et godt utgangspunkt for å tegne ei høyst personlig og særpreget ku, uten at den slutter å være ku».
Den som skal bli god til noe, må øve. Dette er noe alle vet. Skal du bli god til å spille piano, må du øve, eller til å spille håndball eller å kjøre slalåm. Øvelse må til. Slik er det også med tegning. Det er ikke så vanskelig som mange vil ha det til. Det er minst like vanskelig å lære seg å skrive alfabetet, 29 bokstaver. Og det er noe de fleste barn lærer seg. Det tar man som en selvfølge.
Inger Landsem er opprinnelig fra Malm i Nord-Trøndelag, men bor og arbeider i Oslo. Hun har levd av tegning siden hun var 17 år, og det er hun stolt av. Hun har tegnet og tegnet og lært av mange og har etter hvert lang erfaring i utvikling av skolebøker. Illustrasjonene hennes er kjent fra flere læreverk. Gjennom de siste 8 årene har hun utviklet sine egne bøker som hun kaller Øvingsbøker i tegning for små og store nybegynnere. Tittelen på bokserien er Tegneglede. Og du blir glad når du blar i dem, ja selv for en relativt «flink» tegner, klør det i fingrene etter å følge øvelsene som bøkene legger opp til. Bøkene, eller heftene, Tegneglede 1, 3 og 4 dumpet ned i redaksjonen noen dager før jul. Jeg tenkte at denne Inger må jeg treffe. Her formerlig spruter det av inspirasjon og glede! Som tenkt så gjort.
Og jo da, Inger Landsem virkelig strutter av tegne- og forteller-glede.
- Men er det ikke slik at når barna på skolen begynner å «lære» å tegne riktig, eller vil tegne «riktig» så mister de det umiddelbare? Det har jeg alltid hørt, sier jeg.
- Ja, det er fortsatt noen som mener dette, sier Inger. – Jeg tok en rundspørring blant profesjonelle tegnere om den saken. Enigheten er stor selvfølgelig. En må øve for å bli god. Og veiledning er en bra ting. Når mange slutter å tegne i 10 – 12 års alderen er det kanskje fordi de ikke har fått den hjelpen de trenger på enmorsom og aksepterende måte. Det er viktig at barn får utvikle både fantasi og ferdigheter.
- Men er det ikke lett å bli motløs når de ser at de ikke får det til slik det skal være?
- Jeg mener at det er ikke noe som heter «slik det skal være». Alle har sitt bildeuttrykk. Det handler ikke om å lage fine bilder, men personlige bilder, basert på ferdighet og fantasi. Dessuten har jeg i disse heftene tatt med tre hjelpedyr, hver med sin egen personlighet, som skal hjelpe og støtte barna. Det er Kråka Kry som er strålende fornøyd med sine tegninger og raus med skryt både av seg selv og av den som tegner i boka. Skilpadden Rilæx står for tålmodighet og konsentrasjon og oppmuntrer til å bruke god tid på øvelsene. Den nervøse Frynsa tror at alt hun tegner blir feil. Hun visker og visker og er fullstendig overbevist om at hun mangler både talent og fantasi.
Tegnegledebøkene oppfordrer til at barna tegner i dem. Noen kunne komme på å si at det da blir skjemategning, men ved å se nøyere på oppgavene, er det langt fra slik det blir. Alle som følger disse bøkene, får sin egen vri på tegningene sine. Og ved å øve, gjerne også på blanke ark utenfor bøkene, kommer ferdighetene. Da kommer også tegnegleden. Og den er stor. Å se et barn som har lykkes i å mestre å tegne et øre eller ei hånd, er en stor glede. Inger understreker at dette er øvingsbøker. Det er ikke meningen at det skal bli fine tegninger. De praktiske tegneoppgavene kan løses på mange og ulike måter. Målet er å øke barnas tegnerepertoar, slik at de ikke stivner i et utvalg «favoritt-tegninger». En del av øvelsene er knyttet til kjente malerier. Andre øvelser går på:
Tegne etter noe, tegne det man selv finner på, Blyant, penn eller pensel?, Bildespråket, Mange ting består av flere former, fantasibilder, Marc Chagall og drømmebilder, Tegne dyr, Øvelser med hjelpestreker, Vi tegner det vi ser, fra flere sider, og så videre.
- Hvordan kom du på å lage disse bøkene?
- Jeg har holdt mange kurs for lærere om teoriene mine. Etter hvert fikk jeg så mange forespørsler fra lærere som ville jeg skulle komme og holde kurs og vise dem hvordan de skulle gjøre, men jeg kunne jo ikke være over alt. I alle årene som jeg har tegnet, har jeg også lært av mange forskjellige kunstnere, tegnere og illustratører. Da jeg begynte å tenke på hva jeg har samlet av andres og egne erfaringer, bare strømmet det på. De siste sju årene jeg har vært så heldig å bo sentralt i Oslo, midt i et flerkulturelt område. Der har døren min vært åpen for alle barna som ville tegne. Det har gitt meg muligheten til å teste ut ale oppgaver og øvelser som er valgt ut til åbli med i Tegneglede.Vi har tegnet og gjort øvelsene sammen. Dette samspillet har betydd mye for meg og er med på å prege Tegnegledebøkene.

 
               
Hovedside Bøker Illustrasjoner Akvareller Malerier Web bildegaleri Spill Utstillinger